Samtidskunstfestivalen KUNST I SPIRE tar opp temaer og problemstillinger fra Rjukan-Notodden Industriarv og oppfinnelsene rundt kunstgjødselproduksjon.
Festivalen er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Notodden Kommune, Norsk Industriarbeidermuseum og Telemark Fylkeskommune.
Telemark Kunstmuseum
Rektor ved USN, Pia Cecilie Bing-Jonsson åpner festivalen.
Utstilling i Foajégalleriet,
Universitetet i Sørøst-Norge
Vernissage: 20. september kl. 13.00.
Lærerskoleveien 40, Notodden
Utstillingen ‘I SPIRE’ i Foajégalleriet presenterer kunstnerisk utviklingsarbeid (Artistic Research) til kunstnere og lærere som er ansatt ved USN og inviterte kunstnere. Utstillingen går fra 20. september – 18. oktober.
Kunstnerisk utviklingsarbeid er skapende arbeid som krever verbal refleksjon over skapende prosesser og tematikker man undersøker i og gjennom kunsten.
SPIRE relateres til utvikling, vekst, syklus og håp. Å bryte ut av sitt skall, å grave dypt i undringens røtter for å forstå er drivkraften. Å tvile og prøve igjen. Å finne det som er glemt, og la det spire som vår felles arv.
Spīrō på gresk betyr å puste – en livsopprettholdende prosess.
Mangfoldet av uttrykksformer i utstillingen er bredt og rikt. Det undres, improviseres, fremmedgjøres og tas sjanser. Det stilles spørsmål og søkes svar: om symbioser, kultur-natur-arven, økosorgen, nærheten til materialer, materie, mellommenneskelige relasjoner og skjebner.
I dette arbeidet utforskes den symbiotiske relasjonen mellom stein og skorpelav gjennom foto og tekstile improvisasjoner med tråd og skinkelerret. Å berøre og bli berørt av mikrolandskaper i lav og steinteksturer kan bidra til en estetisk-affektiv åpenhet og et haptisk engasjement med teksturer i verden som økologiske forbindelser. Å gjøre stein-hud-symbioser er en materiell og kunstnerisk påkobling, hvor jeg syr meg inn i en verden av teksturer.
Forskningsområder: digitale, audiovisuelle og materielle uttrykksformer. For tiden jobber jeg hovedsakelig med undersøkelser og prosjekter som utforsker kreativ bruk av kunstig intelligens innen design, kunst og håndverk. I utstllingen presenterer jeg et annet prosjekt. Dette prosjektet tar for seg arbeiderens følelse av fremmedgjøring i forbindelse med endringer i systemet og manglende mulighet for medbestemmelse. Hensikten er å uttrykke opplevelser og følelser knyttet til dette temaet. Prosjektet har røtter i fortidens kamp for fagbevegelsen, men det er også relevant i forhold til dagens raske endringer på ulike områder. Sentralt i verkene som vises, er nettopp denne tematikken.
Mitt fokus i dette prosjektet er vann og energi. Ikke vannet i fossefallene som ble omgjort til elektrisk energi, men den energien og det harde slitet det var for mange kvinner fra arbeiderklassen å bære bøttevis med vann for å holde husholdningen i gang. Det var disse kvinnene som gjorde at menn kunne ta seg arbeid i fabrikkene, noe som igjen la grunnlag for at industrien kunne utvikle seg på Notodden og i Rjukan. I dette prosjektet arbeider jeg med å transformere håndarbeid til et symbolsk uttrykk for det å bære vann.
Jeg er nysgjerrig på og undersøker kroppsliggjorte opplevelsesmetaforer.
– se, høre, smake, bevege og berøre –
En installasjon om undring, håp, verdighet og mening i møte med økosorg og menneskeskapte klimaendringer.
Se for eksempel denne artikkelen fra 2023.
Cold-water swimming as a transformative practice.
Part of Release – a series of studies of different environments and the bodily experiences of those, conveyed through images, installation poetic text and sound. Through artistic research Joanna wishes to highlight what a bodily experience can reveal about the relation between humans, nature, and culture.
I skogen, i hjertet av Telemark, fylket som etter sigende har navn etter treet tøll, Tøllemarken, Furu-marken, lever og puster jeg. På Notodden, der tømmer ble fløtet nedover lange elver, skjærer jeg forsiktig ut treskulpturer. I mitt kunstneriske utviklingsarbeid undersøker jeg hvilke former som kan komme ut av lange timers treskjæring i taushet, når treets og min historie blir vevd sammen og kroppsliggjort. Arbeidet består av en gruppe skulpturer inspirert av mikroskopiske nerveceller (Purkinje celler) og gliaceller (Astrocytter). Det er koblet sammen med forskningsprosjektet «Making Matters?» der jeg undersøker romkognisjon og læring i arbeid med tre.
Poem of the Atoms refererer til et dikt av Rumi, en persisk poet fra det 13. århundre. All materie – levende eller ikke – består av atomer som sirkulerer mellom levende organismer og jord. Selv de minste stykker av materie, deltar i en universell dans i lyset av det hellige. Arbeidet består av en serie vannbaserte malerier. Maleriene er et resultat av eksperimentering med kinesisk blekk og ecoline, samt utforsking av interaksjon mellom ulike syrer, baser og salter oppløst i vann. Motivene oppstår ut fra «konflikter» mellom pigmentpartikler, topografi av papiret og intermolekylære krefter.
Utforskende tegning bærer i seg kontraster og møter mellom hånd, natur, materialer og teknologi. Fra håndtegning som kan forstås som et umiddelbart avtrykk fra en handlende og reflekterende tegnekropp til tegning i samspill med maskin – laserkutter som er en fabrikasjonsteknologi. Stikkord for prosjektet: forbindelser, natur, tekstur, materialfølelse, taktilitet, endringer og verdiperspektiver.
Tegning gravert i bjørkefiner og behandlet med kull. Lovise Søyland 2023.
Yngvild arbeider med dokumentarisk lyd, performance og visuelle medier. Med utgangspunkt i personlige narrativ og søken etter fellesskap, mellom fakta og spekulasjon, undersøker hun sitt eget og andre menneskers forhold til naturen, og hvordan dette kan arte seg i vårt dagligliv.
Bilde: Steccherinum Collabens, Miljøverndepartementet/Naturarkivet.
Gjennom en auto-etnografisk og praksisledet studie hvor jeg formet corpuser av aluminium, undersøkte jeg samtidig begrepet motstand (Randers-Pehrson, 2024). Som objekter er corpusene materielle representanter på motstanden gjennom alle de «bumps and hurdles» som preget det skapende arbeidet. Slik Sennett skriver om at for mye motstand kan føre til «…at the mental maschine grinds to a halt» (Sennett, 2008, pp. 219–220) kom jeg til et punkt hvor jeg mistet motivasjon og la det skapende arbeidet fra meg en lang stund. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg begynte å fotografere corpusene. Gjennom linsen og bildene som ble tatt trådte nye aspekter ved form og uttrykk frem, og en nysgjerrighet ble vekket. Oppdagelsen av skjønnheten i metallets arrete og buklete overflate fødte nye fortellinger om det skapende arbeidet, og motstanden fikk ny betydning. Ved nærmest å vende blikket bort fra tingene i seg selv og inn mot en forståelse av motstand som estetisk erfaring (Dewey, 2005/1934) fikk prosjektet et tilgivende aspekt som formet nye spirer. Beauty in resistance var født:
#moving molecules: vessel 1-6
«beauty in resistance»
korpuser formes
tusenvis av hammerslag
merker, sår og dype spor
alle ufullendte former
akkumulerte øyeblikk
mellom krefter
formes nye spirer
anniken randers-pehrson 2024#
Ref:
Dewey, J. (2005/1934). Art as experience. Berkley Publishing Group.
Randers-Pehrson, A. (2024). Making bumps and jumping hurdles: Understanding resistance in the processes of raising aluminium from a novice’s perspective. In (1 ed., pp. 171-182). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003328018-19
Sennett, R. (2008). The craftsman. Yale University Press.
Prosjektet er et kunstnerisk utviklingsarbeid med store keramiske former i grov, svart chamotteleire med overflater av krakelert porselen. Tema er to diametralt motsatte grunnelementer, ild og vann, her knyttet til steinformer i svart leirgods. Ild beveger seg oppover med sterke gule og røde farger, mens vann renner nedover og fyller flater med grønne og blå farger. Samtidig kan begge skape en form for gjennomskinnelig tåke: ild skaper røyk og kull, vann blir til vanndamp og is.
Med en spontan og intuitiv metode arbeider jeg med leire og stein, hvor jeg undersøker materialenes motstandskraft. Jeg legger merke til hvordan både tvil og håp oppstår i møtet mellom materiales materialitet og min handling. I dette mellomrommet er jeg på søken etter friksjonen som håp, tvil, motstand kan skape, og hva de kan åpne opp for i den skapende prosessen.
Bilde: Tidligere prosjekt «I ulaget», 2023, foto av Line Sanne.
Dette kunstneriske utviklingsarbeidet er i prosess. Bildet måler ca. 130 cm x 80 cm. Materialene er silke og lin sydd på et vannoppløselig stoff som vaskes bort før bildet er ferdig. Den sjølfargede silken er stingsatt med digital symaskin på et håndsydd rutenett av lin.
Dette tekstile arbeidet er en tolkning og videreføring av lokal sanglig, immateriell kulturarv. Visa om den forunderlige og innholdsrike osten har gitt meg mange muntre forestillinger og skapt latter og munterhet i mange ulike formidlingssammenhenger. I mer enn 20 år har jeg lekt med tanken og gått med drømmen om å skape dette bildet.
Det tekstile bildet er figurativt og fremstiller et kjøkkenbord med alle figurene som visa omhandler. Kjøkkenbordet skaper slik et symbol for ostens naturlige habitat, men fungerer også som en illustrasjon på bordets samlende kraft som bidrar til et åpent ytringsfellesskap med rom for muntert, livlig, fabulerende og fantasifullt skjemt og moro.
Bildeutsnitt:
Piksel-fornemmelser undersøker hvordan vekslingen
mellom digitale og analoge teknikker kan påvirke bildeuttrykket.
Jeg fotograferer stranden til alle årstider. Foto trykkes på tekstiler som blir til store drager. De skal fly, samtidig, til alle årstider på himmelen på samme sommerstrand. Prosjektet er i den fjerde fasen, der valg av fotografier snart skal forenes med dragekonstruksjoner som fanger vinden og bæres av vindens kraft og energi. Dragene flyr ikke uten meg, de festes forankres slik at krefter og motkrefter balanseres. Og vindens kraft som blir synlig i dragens bevegelser på himmelen kjennes i min hånd der jeg strekker opp mot den, med føttene nede på stranden.
I anledning kunstfestivalen stiller vi spørsmål til Skolandparkens betydning for individ og fellesskap. Byparken har en struktur med store trær og gamle bygninger, men bærer preg av en fragmentert utvikling da parken over tid har vært brukt av mange foreninger og frivillige krefter. Vi inviterte kunstnere, parkens brukere og kommunen til å se parkrommene som levende verk med identitet og estetikk som kan vokse og forandre seg over tid. I løpet av prosessen observerte vi at flere hadde tanker om bygningene, men få uttrykte et forhold til de grønne kvalitetene.
De gamle trærne gir parken særpreg, men de er ikke evigvarende. Unge trær er sårbare og krever tålmodighet. Kan vi forestille oss hvordan parken skal se ut i fremtiden?
Telemark Kunstmuseum
21. september
Kl. 13:00
Utstillingen viser samtidskunst som på ulikt vis tematiserer jord, matproduksjon, bærekraft og vekst – selve kjernen i Rjukan og Notoddens verdensarvhistorie. Utstillingen vises frem til 5. januar 2025.
Gruppeutstillingen «Av jord» kaster et kritisk blikk på vår egen industrielle historie. Oppfinnelsen av mineralgjødsel og produksjon av gjødsel på en industriell skala svarte på en krise i jordbruket på begynnelsen av 1900-tallet. Men hva var prisen vi måtte betale for å redde verden fra en nær forestående hungersnød?
Les mer om utstillingen her.
Deltagende kunstnere.
Sidsel Bonde (dk/no), Veslemøy Lilleengen (no), Toril Redalen (no), Åsa Sonjasdotter (se), Justin Wiggan (gb) og Verena Winkelman (no).
Skolandparken
22. september kl. 13.00.
Kunstklimavei er en tverrfaglig prosjektgruppe som utforsker lokalhistorie og kunst og kultur som redskap i samskaping og dialog for stedsidentitet, lokal stolthet og positiv sentrumsutvikling.
Håp, verdighet og mening er nøkkelord satt i møte med økosorg og klimaendringer. Prosjektene er stedsbaserte, deltagende, tverrfaglige kunsthendelser med søkelys på klimaendringer, natur og bærekraft. Med utgangspunkt i Skolandsparken og verdensarven søker prosjektet å utvikle dannelsesprosesser som utfordrer hele mennesket.
Ved siden av å møte publikum generelt, vil vi engasjere barnehagebarn, elever i grunnskole, videregående skole og studenter. Ulike tematikker og tverrfaglige stemmer fra Kunstklimavei-gruppen knyttes til den overordnede tematikk for Kunst i spire, bl.a. økosorg og håp, biomangfold, permakultur, kunst, gjødsel, økologi og urbant landbruk med mer.
Den temporære festivalkafeen åpner for dialog om parkens kvaliteter når det gjelder velkomst, utsikt og det grønne. Festivalkafeen er et sted å få informasjon om de ulike aktørene og aktivitetene som foregår under Kunst i Spire, men dekker også praktiske behov for sitteplasser og uteservering i parken. Å vise en annen bruk av 3 parkeringsplasser, og heller skape et sosialt møtepunkt, gir uttrykk for håp, økologisk tankesett og spirende lek.
Byparken bærer preg av en fragmentert utvikling over tid. Vi tegner skisser som engasjerer aktørene i et mer helhetlig tankesett. Ved å stikke ut linjer og volumer skaper vi en dialog mellom landskapet og publikum. Til festivalen involverer vi publikum i arbeid med små trær som forsterker de grønne kvalitetene. Kan festivaldeltagernes respons endre forholdet til parken? Kan vi forme ulike imaginære landskapsrom?
Vi arbeider med interaktiv skulptur som appellerer til alle sanser, hvor publikum gjennom syn, bevegelse, berøring og smak kan utforske vannets kretsløp og egenskaper blant annet til dyrking. Dette er en sentral tematikk i dagens klimautfordringer, samtidig som det belyser interessante aspekter ved verdensarven Rjukan-Notodden. Her er trekonstruksjoner, vannveier, dyrking og kretsløp helt sentralt.
I 2008 fikk Notoddens ordfører en oppfordring fra statlige myndigheter om å ta vare på den truede arten Sjokoladekjuke, som vokser på veltede grantrær. Sjokoladekjuken (Steccherinum collabens) er utgangspunkt for samtaler, workshop og skogvandring, mellom fakta og spekulasjon. Materialet herfra utvikles til et assosiativt lydlig og visuelt verk ute i parken.
Foto: Dominika Pedrak
Med trestubber fra lokale treslag etableres det en sirkel som et fysisk og sosialt møtested for samvær og samhandling med spikking som kollektiv handling. Det settes søkelys på artsvariasjoner i en naturlig flora, treet som kulturplante og som viktig lokalt materiale. Gjennom ulike samlinger skapes det skulpturer som plasseres ut i parken. Spikkeringen blir et fysisk og sosialt sted for kunnskapsproduksjon, sosial og skapende praksis og et prosessuelt kunstnerisk uttrykk som er foranderlig over tid.
Vi ønsker å rette oppmerksomhet mot et kunstuttrykk i form av en litterær og visuell tekst som formidler klimakamp og naturengasjement rundt nærnatur og skog hos barn/ ungdommer. Denne hendelsen skal ha Skolandsparken på Notodden som en ytre ramme og vil bli gjennomført med mellomtrinnselever. Med utgangspunkt i billedboka La skogen leve! av Nora Dåsnes ønsker vi å knytte en leseopplevelse til sansebaserte naturopplevelser og stimulere til naturengasjement. Det kan handle om å lage naturbaserte lydkulisser til utdrag fra boka, integrere naturens vekster i tegning og installasjon og om koplinger mot andre delprosjekter som for eksempel Håp skrevet i stein.
Veksthemmende rullesten er fjernet og grønngjødselplanter sådd. I jorden skapes nytt liv. Vegen videre går via tulipaner, samtaler om stygt og pent, sentrumsutvikling, naturlige staudeblandinger og medvirkning. Fra Kattesmuget til Skolandparken. Der vokser både nye mikroorganismer, planter, skilt, relasjoner og forståelser frem.
I Skolandparken rundt Seminarstabburet etableres et område for dyrking av lin, ulike vekster og fasiliteter for plantefarging. Prosjektet vil reflektere over de økologiske/naturlige forutsetninger for tekstilproduksjon og betydningen av å følge naturens rytme og tilgangen på økologiske ressurser. Prosjektet utforsker og reflekterer dessuten over historiske koblinger til tidligere virksomhet i Skolandparken; Statens sløyd- og tegnelærerskole.
Ved å utforske vannets betydning vil prosjektet ta for seg vannveiene fra Rjukan til Notodden. Det vil se på hvordan vannet har påvirket landformene, bysamfunnet og industrien. Prosjektet vil bestå av punkter plassert langs Heddalsvatnet, fra Hydroparken til Linstå strand. Her kan publikum finne steder som setter i gang tanker rundt både natur og industri, historie og fremtid.
Håp skrevet i stein er et relasjonelt kunstverk, hvor publikum inviteres til en gruppesamtale omkring temaet håp, og derigjennom ledes de til å skrive ned sine refleksjoner fra samtalen med kull på elvestein. Disse sitatene bearbeides og graveres inn i steinen og blir satt sammen til ordskulpturer i Skolandsparken som publikum kan interagere med. Verket både belyser og igangsetter refleksjoner over håp i en tid preget av håpløshet.
Kunstprosjektet «Jettegryter for Skolandsparken» består av steinskulpturer utført i Larvikitt og Kvarts, plassert i Skolandsparken som samlet danner en helhetsinstallasjon.
Kunstprosjektet «Jettegryter for Skolandsparken» er inspirert hvordan tid, is og vann har formet landskap og de spor disse har dannet, både lokalt og globalt. Prosjektets tittel refererer til den rike forekomst av Jettegryter på Rjukan, i Nissedal og langs kysten ned til Skien. Lokalt er vann av stor betydning for industrien og utviklingen av Notodden som by. Globalt er samtidens klimaendringer tett forbundet med prosjektet, som temperaturendringene og natur som kunnskap om tid.
Bok & Blueshuset
23. september – 26. september
Utstillingen «Kan man eie en elv» tematiserer menneskers tilgang til omgivelsene de vokser opp i når disse omgivelsene brukes til industri eller beskytes som verdensarv. Utstillingen belyser estetiske prosesser der ungdom samarbeider med etablerte samtidskunstnere for å omorganisere byrom og ta eierskap til sitt eget oppvekstmiljø gjennom samtidskunst. Kan man eie en elv? Hva er det ved elven man i så fall eier? Hvorfor bader ikke unge mennesker i det klare vannet som renner fra Hardangervidda og tvers gjennom Rjukan by? Kan ungdom ta eierskap til elven gjennom kunst i offentlig rom – gjennom takmalerier parkens paviljonger og badestrender av gjenvunnet knust glass?
Utstillingen er del av Norske Kunstforeningers prosjekt NåDA – et prosjekt om samtidskunst og kulturarv for ungdom som i samarbeid med samtidskunstnere skaper kunst med utgangspunkt i lokale kulturminner landet rundt.
Prosjektkunstner Martin Andersen samarbeid med ungdommene Sophia Kriachko, Ivan Kriachko, Edda Storm, Hawk Hansen, Milka Thekle Gebrewelde, Sapho Mahi Andersen. Foto: Eduardo Balanza og Marin Andersen. Prosjektleder Steffen F. Johannessen. Produsent Tinn Kunstforening, Margrethe Brekke. Prosjektpartner: Forskningsgruppen Kulturarv i bruk, USN. Økonomisk støtte: Sparebankstiftelsen DNB, Norske Kunstforeninger, Kulturdirektoratet, Materialgjennvinning AS.
Telemark Kunstmuseum
Et samarbeid mellom USN, Notodden Kommune og NIA.
Industrispel som kulturarena er et tredelt arrangement og presenterer, behandler og utforsker verdensarvområdet Rjukan-Notodden Industriarv gjennom ny scenekunst og kulturforskning. Arrangementet er en møteplass for inspirasjon, opplevelse og kunnskapsdeling omkring potensiale i verdensarv, og hvordan verdensarv kan forstås og anvendes på nye kreative måter.
Arrangementet er gratis
Verdensarvteateret: Et industrispel på Notodden er et pågående kulturprosjekt som utvikles gjennom et samarbeid mellom USN, Notodden Kommune og NIA. Prosjektets formål er å formidle nye perspektiver på Rjukan-Notodden Industriarv gjennom kunst. Våren 2024 ferdigstiller manusforfatter Petter Rosenlund manus for industrispelet. Arrangementet rundes av med en lesning, der publikum for første gang vil få høre et utdrag fra manus.
Arrangementet presenterer også ny grunnforskning om verdensarvområdet, og har som overordnet formål å innlede til samtaler om hvordan kunstprosjektet Verdensarvteateret kan utvides til en større kreativ kulturarena i dialog mellom kunst, forskning og verdensarv.
Arrangementet Industrispel som kulturarena er finansiert av Kulturdirektoratet, Hjartdalbanken og USN Forskningsdagene.
Velkommen!
Verdensarv er i endring. Forskning utvikler stadig nye perspektiver på verdensarv, og hvordan verdensarv kan forstås og best håndteres innenfor samfunn som stadig forandrer seg. De senere årene er flere doktorgradsprosjekter om kulturarv ferdigstilt. I denne delen av programmet vil utdrag og funn fra nye avhandlinger om Rjukan-Notodden Industriarv presenteres. Ved verdensarvsteder kan forskere spille sentrale roller, både som kunnskapsleverandør og som kritisk stemme i et prestisjetungt felt med mange interesser. Hva undersøkes i den seneste forskningen ved Rjukan-Notodden Industriarv? Og finnes det uforløste potensialer i koplinger mellom kunst og kulturarvsforskning som både forskningen og Verdensarvteateret – Et industrispel på Notodden kan dra nytte av?
Program
Becoming Heritage: Pathways toward a more-than-human remembering (video-installasjon over Ph.d. avhandling)
Benjamin Richards (Hardanger Folkemuseum).
Velkommen
Steffen Fagernes Johannessen (Universitetet i Sørøst-Norge)
Rjukanbanen – Betydning, materialitet og tilstedeværelse (Ph.d. avhandling, utdrag og funn)
Guro Nordby (Norsk Industriarbeidermuseum)
Shaping Minds. An ethnographic study of children learning about Rjukan-Notodden industrial heritage (Ph.d. avhandling, utdrag og funn)
Audhild Kennedy (Norsk Industriarbeidermuseum)
Making Industrial Heritage: Bureaucracy, Narratives and Affordance in Rjukan-Notodden World Heritage Site (Ph.d. avhandling, utdrag og funn)
Osmund Grøholt (Universitetet i Bergen)
Street art, heritage and more-than-representational approaches (Ph.d. avhandling, utdrag og funn)
Laima Nomeikaite (Universitetet i Tromsø)
Panelsamtale om kunst og kulturarvsforskning kan sette verdensarvfeltet i bevegelse.
I panelet: Inger Birkeland, Tone Cronblad Krosshus, Lars Frers. Panelsamtalen ledes av Steffen Fagernes Johannessen.
Om bidragsytere
Benjamin Richards er tilsatt ved Hardanger og Voss Museum. Richards har avlevert sin Ph.d. ved Tverrfaglige Kulturstudier på Universitetet i Sørøst-Norge. Hans forskningsfelt er konsentrert rundt industriarv, landskap og bærekraft, og han er opptatt av visuelle, sanselige og fenomenologiske forskningsmetoder. Richards har bakgrunn innen filmproduksjon, kulturarv og økologisk økonomi, og i sin avhandling kombinerer han tekst og audio-visuelle uttrykksformer.
Steffen Fagernes Johannessen er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og underviser i kulturledelse og kulturstudier. Han er leder for forskningsgruppen Kulturarv i bruk, og forsker på sosial hukommelse, identitetspolitikk og kulturarvsprosesser. Johannessen har doktorgrad i sosialantropologi fra Martin-Luther-Universitetet Halle-Wittenberg.
Guro Nordby er ansatt som forsker ved Norsk Industriarbeidermuseum. Hun er utdannet Mag.art. i etnologi ved Universitetet i Oslo, og har Ph.d. i Tverrvitenskapelige kulturstudier fra Universitetet i Sørøst-Norge. Doktoravhandlingen omhandler Rjukanbanen, en museumsjernbane med stor betydning for industriutviklingen i distriktet. Hun har tidligere vært forfatter og medforfatter for flere by- og bygdehistoriske verk.
Audhild Kennedy er utdannet sosialantropolog og arbeider som museumspedagog ved Norsk Industriarbeidermuseum. Kennedy har avlevert Ph.d. avhandling ved Tverrfaglige kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Doktorgradsarbeidet bygger på kritisk kulturarvsforskning og antropologiske perspektiver på læring, og undersøker hvordan og hvorfor barn og unge på Notodden lærer om lokal verdensarv.
Osmund Grøholt er doktorgradsstipendiat i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. I avhandlingen jobber han med spørsmål knyttet til lokal forvaltning av UNESCO Verdensarv basert på langvarig feltarbeid i verdensarvområdet Rjukan-Notodden Industriarv. Grøholt er også medredaktør i Journal of Anthropological Films, og jobber med et antropologisk filmprosjekt i Tanzania.
Laima Nomeikaite er utdannet sosialgeograf og har fullført sin Ph.d. i Kulturstudier ved Roskilde Universitetet og Universitetet i Sørøst-Norge. Hennes forskning fokuserer på samspill mellom kunst, gatekunst, kulturarv, sted og byrom. I flere år har hun vært med og ledet festivalen «Matgilde mot Hungersnød» in Bergen. Nomeikaite er aktivt engasjert i debatter om byrom og politisk kunst gjennom kronikker, kunstneriske- og vitenskapelige bidrag.
Inger Birkeland er professor i sosialgeografi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hennes forskningsinteresser konsentrerer seg om menneske-sted relasjoner, kulturarv som prosesser, samt kulturelle aspekter ved bærekraft med særlig vekt på barn og unge, sivilsamfunn, og det å styrke bærekraftig utvikling i post-industrielle områder. Birkeland har bred erfaring med internasjonal interdisiplinær forskning og innovasjonssamarbeid, og er leder for forskningsgruppen Kulturarv i bruk.
Tone Cronblad Krosshus er førstelektor i drama og teater ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der underviser hun i drama, teater og estetiske læreprosesser på lærerutdanningene og på BA kunst og design. Hun leder forskningsgruppen for estetiske læreprosesser og forsker på betydningen av teaterbaserte prosesser for danning, demokrati og samfunn. Krosshus er prosjektleder for USN-gruppen Verdensarvteateret – Et industrispel på Notodden.
Lars Frers er professor i samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge og underviser doktorgradsstudenter i vitenskapsteori og metode. Han er leder for forskningsgruppen Kvalitative metoder i profesjonell praksis og hans hovedinteresse som forsker er å forstå, vise og kritisere hvordan våre omgivelser former måten vi interagerer med andre, og hvordan sosial kontroll etableres og anfektes.
Verdensarvteateret – Et industrispel på Notodden har ambisjoner om å være lokalt forankret, og samtidig være et kunstnerisk uttrykk av nasjonal og internasjonal betydning. Et slikt prosjekt må skapes gjennom god kulturledelse, kreativitet, og innenfor kulturpolitiske strategier. Denne delen av arrangementet setter søkelys på hva som bør bli viktig i realiseringen av Industrispelet.
Program
Notodden på verdensarvkartet (musikalsk innslag)
Marianne Tovsrud Knutsen med barneskoleelever
Velkommen
Tone Cronblad Krosshus (USN)
Kulturens kraft! Nøkkelen til å skape levende og attraktive lokalsamfunn
Hege Knarvik Sande (PAHN Senter for scenekunst Norge.)
Telemark fylkets kulturstrategi – og industrispelets muligheter
Christine B. Hermansen (Telemark fylkeskommune)
Tvert imot! Om kontraperspektiver når kultur skal skapes
Annette Winkelmann (Sølvåren Ibsen formidlingssenter)
Alle med – hvordan få til lokal begeistring og internasjonal annerkjennelse?
Jostein Forsberg (Notodden Bluesfestival)
Panelsamtale om å skape store kulturarrangementer, og samspill mellom høy kunstnerisk kvalitet og lokal forankring.
I panelet: Christine B. Hermansen, Annette Winkelmann, Jostein Forsberg og Reidar Solberg. Samtalen ledes av Hege Knarvik Sande.
Om bidragsytere
Tone Cronblad Krosshus er førstelektor i drama og teater ved Universitetet i Sørøst-Norge og underviser i drama, teater og estetiske læreprosesser på lærerutdanningene og på BA kunst og design. Hun forsker på betydningen av teaterbaserte prosesser for danning, demokrati og samfunn. Krosshus er prosjektleder for USN-gruppen Verdensarvteateret – Et industrispel på Notodden.
Hege Knarvik Sande har Mastergrad i Kultur- og idéhistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har jobbet som kulturleder i Norsk Kulturforum og er nå direktør ved PAHN Senter for scenekunst Norge. Knarvik Sande var initiativtaker til Norges første kulturpolitiske møteplass, Kulturytring. Hun var konsulent for Industrispelet i den innledende fasen, og er nå fungerende rådgiver i prosjektet.
Annette Winkelmann har bakgrunn innen kulturledelse, både som arrangør og som universitetslektor ved USNs kulturstudier i Bø. Winkelmann er i sluttfasen av sitt doktorgradsarbeid om norske russefeiringer, og jobber nå som prosjektleder ved Sølvåren Ibsen formidlingssenter.
Christine B. Hermansen er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo. Hermansen har jobbet som leder av formidlingsavdelingen ved Telemark museum. Hun jobber nå som rådgiver i Telemark fylkeskommunes kulturseksjon.
Jostein Forsberg er kunstnerisk leder for Notodden Blues Festival. Han har vært med i festivalledelsen siden oppstart i 1990, og har i flere år innehatt rollen som daglig leder for festivalen. Som musiker har han turnert nasjonalt og internasjonalt med bandene Spoonful of Blues og The R&B Express. Forsberg er oppvokst på Notodden der han tidligere jobbet ved Tinfos Jernverk og Tinfos Papirfabrikk.
Marianne Tovsrud Knutsen er ansatt ved institutt for estetiske fag på Universitetet i Sørøst-Norge. Hun er utøvende musikker og musikkpedagog, og arbeider med kulturprosjekter med barn, unge og voksne. Hun har utviklet DKS-produksjonen Notodden på Verdensarvkartet, og er prosjektleder for musikkteater-prosjektet som alle femteklasse-elever i Notodden kommune deltar i.
Reidar Solberg tok sammen med Borgar Løberg allerede i 2016 initiativ til å lage et stort folkelig og profesjonelt spel av verdensarven. Begge har sittet i referansegruppen for Verdensarvteater – et industrispel på Notodden siden da. Solberg er lærer, politiker og er aktiv i Notoddens kulturliv med bl.a revyen Heilt Nils og kulturell byvandring i Notodden kalt Fotspor.
Manuset Svelgfoss av Petter Rosenlund, er det kunstneriske utgangspunktet for Verdensarvteateret – Et industrispel på Notodden. I denne delen av arrangementet skal teater som kunstform få plass. Gjennom lesning av utdrag fra manus, vil publikum få muligheter til å få et første innblikk i det kunstneriske universet som er i gang med å skapes, og som skal bli teaterforestillingen Svelgfoss. Lesningen iscenesettes av Peer Perez Øian, tre profesjonelle skuespillere og flere unge skuespillere fra Notodden barne- og ungdomsteater.
Program
Velkommen
Ingvild Margrethe Birkeland
Lesning av utdrag fra manuset Svelgfoss
Peer Perez Øian med skuespillere og Notodden barne- og ungdomsteater
Panelsamtale om teater som kunstform og den videre utviklingen av teaterforestillingen Svelgfoss. I panelet: Peer Perez Øian, Petter Rosenlund og Tone Cronblad Krosshus. Samtalen ledes av Ingvild Margrethe Birkeland.
Om bidragsytere
Petter Rosenlund er en internasjonal anerkjent manusforfatter og dramatiker, og hans verker er oversatt til mange språk. I Norge er han særlig kjent som forfatteren av TV-serien Kampen om tungtvannet, og han har vunnet Amandapris for Tiden før Tim. Hans teatertekster er blitt spilt over hele Norge, som for eksempel Trøndelag Teater, Oslo Nye Teater, Teatret Vårt, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Han har vunnet Ibsenprisen for sin tekst En umulig gutt og våren 2024 var han sammen med Jon Fosse og Arne Lygre nominert til Heddapris for beste scenetekst, for det dramatiske verket Sudden death.
Peer Perez Øian er en internasjonal anerkjent norsk regissør. Han har vunnet Heddaprisen i kategoriene beste regi (For Sjuk Ungdom, Det Norske Teatret 2011) og for årets forestilling (Solaris Korrigert Det Norske Teatret 2016), og i 2023 ble hans iscenesettelse av Omstigning til paradis (Aarhus Teater 2022) nominert til den danske Reumert prisen 2023, også i kategorien for årets forestilling. Han har regissert teaterforestillinger på de største scenene i Norge, som blant annet Den Nationale Scene, Teatret Vårt, Rogaland Teater og Nationaltheatret. Siden 2014 har Øian vært ansatt som husregissør på Det Norske Teatret, der han blant annet har hatt regi på forestillingene Macbeth (2018), Solaris Korrigert (2015), EKS (2022) og Caligula (2024). Øian har også erfaring med spelsjangeren og hadde i perioden 2019-2023 regi på Spelet om Heilag Olav.
Ingvild Margrethe Birkeland er førstelektor emertia i drama og teater ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har hun i en årrekke undervist og forsket på teater, danning og estetiske læreprosesser. Hun er styreleder i den nasjonale organisasjonen Drama- og teaterpedagogene, og har ledet Notodden barne- og ungdomsteater i over 30 år.
Bok & Blueshuset
16:30 – 20:00
Møt Martin Andersen, kunstneren og visjonæren bak verket Solspeilet, og Professor Petter Fjågesund som skal snakke om «Vannkraft, tankekraft, mytekraft, bærekraft: Arven fra Rjukan». Det blir også bidrag fra blant andre DOGA, design og arkitektur Norge, med fokus på hvordan man kan bruke design og arkitektur i grønn industriell vekst, og hvordan vi kan utvikle bærekraftige, attraktive og innovative byer og tettsteder.
Kunstner og visjonæren bak verket Solspeilet.
Møt DOGA, design og arkitektur Norge.
Bok & Blueshuset
Kl. 10:00 – 15:00
Arrangør: Universitetet i Sørøst-Norge
(Institutt for estetiske fag og Institutt for språk og litteratur).
Bildebokillustratører, -forfattere og forskere forteller om årets tema som er Barn og natur, bærekraft, naturtap og naturkjærlighet i bildeboka – og konferansen legger seg slik i forlengelse av tematikken for Kunst i spire festivalen.
Vel møtt!
Lenke til blogg: Bildebokkonferansen
Kunst i spire er et initiativ som har vokst frem i samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Telemark Fylkeskommune og Norsk Industriarbeidermuseum/Telemark Kunstmuseum. USN står som prosjekteier.
Med bakgrunn i kombinasjonen Verdensarv Rjukan-Notodden, forskningsgrupper relatert til kunstnerisk utviklingsarbeid ved USN og inviterte samtidskunstnere piloteres nå en festival for å se nærmere på hvordan vi kan tilgjengeliggjøre, løfte frem og ikke minst utvikle relevante problemstillinger relatert til tematikker knyttet til Verdensarven Rjukan-Notodden, i første omgang med geografisk hovedfokus på Notodden som lokasjon.
Samtidskunstnere, forskere og kunstnere fra akademia, studenter og samarbeidsinstitusjonene inviterer til utstillinger, samtaler, konferanse og symposium.
